-
1 with one's eyes open
(with full awareness of what one is doing: I knew what the job would involve - I went into it with my eyes open.) med åpne øyne -
2 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
3 eye
1. noun1) (the part of the body with which one sees: Open your eyes; She has blue eyes.) øye2) (anything like or suggesting an eye, eg the hole in a needle, the loop or ring into which a hook connects etc.) øye, hekte, krok, ring3) (a talent for noticing and judging a particular type of thing: She has an eye for detail/colour/beauty.) øye, blikk2. verb(to look at, observe: The boys were eyeing the girls at the dance; The thief eyed the policeman warily.) kaste et blikk på, se på, øyne- eyeball- eyebrow
- eye-catching
- eyelash
- eyelet
- eyelid
- eye-opener
- eye-piece
- eyeshadow
- eyesight
- eyesore
- eye-witness
- before/under one's very eyes
- be up to the eyes in
- close one's eyes to
- in the eyes of
- keep an eye on
- lay/set eyes on
- raise one's eyebrows
- see eye to eye
- with an eye to something
- with one's eyes opensentrum--------øyeIsubst. \/aɪ\/1) ( anatomi) øye2) blikk, øye, oppsikt3) (om potet, om sommerfuglvinge) øye4) forklaring: noe som minner om menneskets synsorgan i form eller fasong, vanligvis i sammensetninger5) malje, ring, bøyle6) ( tau) løkke, bukt7) ( på økseskaft e.l.) skafthull8) ( sjøfart) baug, forstavn9) ( meteorologi) sentrum10) fotocelle11) (hverdagslig, også private eye) (privat)detektivbe all eyes gi udelt oppmerksomhet, følge nøye medan eye for an eye øye for øyeas far as the eye can see så langt øyet rekkerbefore\/under the (very) eyes of somebody rett foran øynene på noen, rett foran nesen på noenbe up to the\/one's eyes (in) something være i noe til opp over ørene, ha noe opp over ørene, være nedgravet i noeby (the) eyes etter øyemålclap\/lay\/set eyes on se påclose\/shut one's eyes to something se gjennom fingrene med, lukke øynene forcry one's eyes out gråte seg halvt i hjeldo somebody in the eye ( hverdagslig) ta noen ved nesenan eye for colours fargesansthe eye of the storm stormsentereyes front! ( militærvesen) se rett frem!, retning fremad!eyes left! ( militærvesen) se til venstre!get one's eyes in ( britisk) gjøre seg kjent medget one's eye in få et trenet øye, øve opp evnen til avstandsbedømmelsegive an eye to something holde et øye med noe, følge med på noegive somebody the (glad) eye ( hverdagslig) flørte med noenhave an eye for ha øye for, ha sans forhave an eye to\/on skjele til, se på ha i kikkerten, tenke på, streve etter, ha et godt øye til• he has an eye to\/on her moneyhave an eye to business ha forretningssanshave an eye to the main chance være om seghave eyes bigger than one's stomach\/belly magen blir mett før øynene(only) have eyes for (bare) ha øye forhave half an eye on something følge halvveis med, være ukonsentrerthave (all) one's eyes about one ha øynene med seghave one's eyes on ha et godt øye tilha i kikkerten, være ute etterse, ha øye påhook and eye ( søm) hektein the eyes of somebody i noens øyne, etter noens menigin the eye(s) of the law i lovens øynebe in the public eye være gjenstand for offentlig oppmerksomhet, være en offentlig personjudge by the eyes ta (noe) på øyemålkeep an eye (up)on holde øye med, passekeep an\/one's eye on the time passe på klokken, holde et øye med klokken, passe tidenkeep an eye out for holde utkikk etter, være oppmerksom påkeep one's eyes open\/peeled\/skinned ( hverdagslig) være på utkikk, ha øynene med seglive in the public eye leve et liv i offentlighetmake eyes at flørte med, blunke tilmind your eyes! ( hverdagslig) bruk øynene!, pass på!my eye! (gammeldags, hverdagslig) du store!never take one's eyes off ikke få øynene fra, ikke ta til seg øyneneopen one's eyes åpne øynene, sperre opp øynene ( overført) se klart, åpne øyneneopen somebody's eyes åpne noens øyne, få noen til å se klartprivate eye ( hverdagslig) (privat)detektivrun one's eye(s) over se gjennom, se over, gå gjennom, granske, fare over (med blikket)see eye to eye with somebody komme overens med noen, være enig med noensee something with half an eye se noe lett, tydelig kunne seset eyes on se (på)set one's eyes by holde av, skatte høyt, sette stor pris påset one's eyes on kaste sine øyne påstand eye to eye stå ansikt til ansiktstrike somebody's eyes ( overført) stikke noen i øynene, møte blikket til noenthere's more in\/to this than meets the eye det ligger noe mer bak dettethat's all my eye (and Betty Martin)! ( hverdagslig) i helsike heller!, den må du lenger ut på landet med!through the eye of the needle ( også overført) gjennom nåløyetto the eye tilsynelatendeturn one's eyes from ta øynene fra, vende blikket frabe under the eye of somebody være under noens oppsiktwhat the eye doesn't see, the heart doesn't grieve for\/over ( ordspråk) hva man ikke vet, har man ikke vondt avwhere are your eyes! er du blind!wink one's eye blunke (med det ene øyet)wink the other eye ( hverdagslig) lukke øynene for det helewipe one's eyes tørke tårenewipe somebody's eye ( slang) gi noen et blått øyewith a curious eye med et nysgjerrig blikk, forskende, våkenwith an eye to med hensyn til, med tanke på med den hensikt åwith one's eyes open ( også overført) med åpne øyneIIverb \/aɪ\/betrakte, mønstre, iaktta -
4 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
5 strain
I 1. strein verb1) (to exert oneself or a part of the body to the greatest possible extent: They strained at the door, trying to pull it open; He strained to reach the rope.) anstrenge (seg), stramme, anspenne2) (to injure (a muscle etc) through too much use, exertion etc: He has strained a muscle in his leg; You'll strain your eyes by reading in such a poor light.) overanstrenge; vrikke3) (to force or stretch (too far): The constant interruptions were straining his patience.) være en tålmodighetsprøve4) (to put (eg a mixture) through a sieve etc in order to separate solid matter from liquid: She strained the coffee.) sile, filtrere2. noun1) (force exerted; Can nylon ropes take more strain than the old kind of rope?) stramming; belastning, påkjenning2) ((something, eg too much work etc, that causes) a state of anxiety and fatigue: The strain of nursing her dying husband was too much for her; to suffer from strain.) press, overanstrengelse, påkjenning3) ((an) injury especially to a muscle caused by too much exertion: muscular strain.) forstrekning, forstuing4) (too great a demand: These constant delays are a strain on our patience.) prøvelse, påkjenning•- strained- strainer
- strain off II strein noun1) (a kind or breed (of animals, plants etc): a new strain of cattle.) rase, -stamme2) (a tendency in a person's character: I'm sure there's a strain of madness in her.) anlegg, element3) ((often in plural) (the sound of) a tune: I heard the strains of a hymn coming from the church.) tone, melodibelastning--------forstuing--------låt--------melodi--------raseIsubst. \/streɪn\/1) spenning, tøying, strekk(ing), stramming2) ( teknikk) påkjenning, belastning, trykk3) press, stress, påkjenning, belastning, prøvelse4) utmattelse, overanstrengelse5) ( medisin) forstrekning, vrikking, forstuing6) tone, (sinns)stemning7) stilat full strain ( gammeldags) med stort besværbe a strain on something slite på noe, tære på noebe under severe strain være under sterkt press være utsatt for harde påkjenningerin lofty strains i høystemte ordelagput a great strain on utsette for en stor belastning, sette på en hard prøvestand the strain motstå presset tåle påkjenningenIIsubst. \/streɪn\/1) slekt, ætt, familie2) avstamning, herkomst3) ( biologi) stamme4) ( biologi) rase, sort, art5) anstrøk, trekk, element, tendens, snev6) (arve)anlegg, genIIIverb \/streɪn\/1) anstrenge seg, streve, slite2) overanstrenge, overbelaste3) ( medisin) forstrekke, forstue, vrikke4) spenne, strekke, stramme5) utnytte, dra veksler på6) presse, tøye, gjøre vold på7) overskride8) stille på prøve, prøve9) slite, hale, rykke11) ( ved avføring) trekke sammen musklenestrain (off) sile av, sile bortstrain after anstrenge seg for å få, være ute etter jage etterstrain a point avvike sine prinsipper, gjøre et unntakstrain a point in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstrain at streve med, slite med slite (og dra) inære betenkeligheter vedstrain at a gnat and swallow a camel sile(r) myggen, men sluke(r) kamelenstrain every nerve anstrenge seg til det ytterste, sette alt inn påstrain one's ears lytte spent, spisse ørerstrain oneself anstrenge seg til det ytterste overanstrenge segstrain one's eyes kikke spent, skjerpe blikket (over)anstrenge øynenestrain one's voice snakke så høyt man kan, synge så høyt man kan anstrenge stemmen sin, presse stemmen sinstrain someone to one's bosom trykke noen til sitt bryststrain the law tøye loven (vel langt), tolke loven altfor liberalt -
6 wide
1. adjective1) (great in extent, especially from side to side: wide streets; Her eyes were wide with surprise.) bred, vid(strakt)2) (being a certain distance from one side to the other: This material is three metres wide; How wide is it?) i bredden, bred3) (great or large: He won by a wide margin.) bred, stor4) (covering a large and varied range of subjects etc: a wide experience of teaching.) omfattende, stor, vid2. adverb(with a great distance from top to bottom or side to side: He opened his eyes wide.) vidt- widely- widen
- wideness
- width
- wide-ranging
- widespread
- give a wide berth to
- give a wide berth
- wide apart
- wide awake
- wide openbred--------vidstraktIsubst. \/waɪd\/1) (i cricket, også wide ball) ball som går forbi2) ( litterært) slette, vidde, vidstrakt flate3) ( gammeldags) åpent havto the wide ( hverdagslig) fullstendig, heltIIadj. \/waɪd\/1) vidstrakt2) bred3) ( om klær) vid4) stor, rik, omfattende5) (vid)åpen6) ( gammeldags) meget forskjellig, avvikendegive a wide berth se ➢ berthhigh, wide and handsome se ➢ high, 2wide of langt frawide of the mark langt fra målet ( overført) feil, urimeligIIIadv. \/waɪd\/1) vidt2) langt fra hverandre, langt forbifar and wide overalt, vidt og bredtshoot wide skyte bom, bommewide apart langt fra hverandre, med store mellomrom, vidt forskjellig(e)• he lay there, arms wide apartwide awake lys våkenwide open vidstrakt vidåpen, på vidt gapåpen for (muligheter) åpen, sårbar -
7 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
8 fire
1. noun1) (anything that is burning, whether accidentally or not: a warm fire in the kitchen; Several houses were destroyed in a fire.) ild, fyr, brann, bål2) (an apparatus for heating: a gas fire; an electric fire.) varmeapparat, ovn, kamin3) (the heat and light produced by burning: Fire is one of man's greatest benefits.) ild4) (enthusiasm: with fire in his heart.) glød5) (attack by gunfire: The soldiers were under fire.) (under) ild2. verb1) ((of china, pottery etc) to heat in an oven, or kiln, in order to harden and strengthen: The ceramic pots must be fired.) brenne2) (to make (someone) enthusiastic; to inspire: The story fired his imagination.) sette fast i, oppildne3) (to operate (a gun etc) by discharging a bullet etc from it: He fired his revolver three times.) fyre av, skyte4) (to send out or discharge (a bullet etc) from a gun etc: He fired three bullets at the target.) løsne skudd, fyre, skyte5) ((often with at or on) to aim and operate a gun at; to shoot at: They suddenly fired on us; She fired at the target.) sikte mot, skyte6) (to send away someone from his/her job; to dismiss: He was fired from his last job for being late.) gi sparken•- firearm
- fire-brigade
- fire-cracker
- fire-engine
- fire-escape
- fire-extinguisher
- fire-guard
- fireman
- fireplace
- fireproof
- fireside
- fire-station
- firewood
- firework
- firing-squad
- catch fire
- on fire
- open fire
- play with fire
- set fire to something / set something on fire
- set fire to / set something on fire
- set fire to something / set on fire
- set fire to / set on fire
- under firebrann--------bål--------flamme--------fyr--------fyre--------varmeIsubst. \/ˈfaɪə\/1) ild, bål, varme, fyr2) ild (i ildsted), kaminild, bål3) ildebrann, brann4) ( militærvesen) ild, skuddløsning5) skinn (som av ild), glans6) feber7) ( overført) flamme, ild, hete, glød, entusiasme, inspirasjonbe on fire brenne, stå i lys lue( overført) være i fyr og flammebetween two fires ( også overført) under dobbelt ildbe under fire bli beskutt ( overført) være i ilden, være utsatt for kritikkcatch fire eller take fire ta fyr, bli brann, begynne å brenne, antennes, flamme oppeyes full of fire glødende øynefire! ilden er løs! ( militærvesen) gi ild!, fyr!fire and brimstone alle helvetes kvalerget on like a house on fire se ➢ house, 1go through fire and water for gå gjennom ild og vann forhave fire in one's belly ( overført) være i fyr og flammelight the fire tenne ilden, tenne båletmake a fire gjøre opp ildopen fire ( militærvesen) åpne ild åpen ildplay with fire ( spesielt overført) leke med ildenpour oil on the fire eller add fuel to the fire puste til ilden, fyre opp underput something to fire and sword herje, plyndre og brenneset fire to eller set on fire tenne fyr på, tenne på, antenne, sette fyr påstrike fire slå ildwhere's the fire? hvor brenner det? ( overført) hva er det som er galt?IIverb \/ˈfaɪə\/1) avfyre, fyre av (også overført), løsne skudd, skyte, brenne av2) sprenge3) antenne, sette fyr på, tenne fyr på4) ( hverdagslig) sparke, gi avskjed5) steke, brenne (tegl), tørke• fire tea6) ( veterinærfag) brenne7) mate (en dampkjele e.l.)8) ( overført) fyre opp (under), egge, stimulere, sette i brann, fylle9) ta fyr, tenne (om motor)10) bli het, bli rød, rødmefire a salute saluttere, gi salutt, avgi salutt, skyte saluttfire at skyte motfire away sette i gang, begynne skyte bort, skyte seg tom forfired case tom patronhylsefire off fyre av, løsne skudd, brenne avfire on skyte påfire somebody's imagination stimulere noens fantasi -
9 with
wið1) (in the company of; beside; among; including: I was walking with my father; Do they enjoy playing with each other?; He used to play football with the Arsenal team; Put this book with the others.) med, på2) (by means of; using: Mend it with this glue; Cut it with a knife.) med3) (used in expressing the idea of filling, covering etc: Fill this jug with milk; He was covered with mud.) med, av4) (used in describing conflict: They quarrelled with each other; He fought with my brother.) med5) (used in descriptions of things: a man with a limp; a girl with long hair; a stick with a handle; Treat this book with care.) med6) (as the result of: He is shaking with fear.) av7) (in the care of: Leave your case with the porter.) hos8) (in relation to; in the case of; concerning: Be careful with that!; What's wrong with you?; What shall I do with these books?) med9) (used in expressing a wish: Down with fascism!; Up with Manchester United!) medav--------medprep. \/wɪħ\/, foran ustemt konsonant også: \/wɪθ\/1) (om samhørighet, følge eller retning) med, i selskap med, sammen med, samt, og, til, i• come with us!• John, with his two brothers, arrived laterJohn, samt hans to brødre, kom senere2) (om (karakteristisk) trekk, klesplagg e.l.) med3) ( om middel eller materiale) med, for, av4) (om holdning, behandling eller fremgangsmåte) med, mot, på5) ( om ansvar) til, hos, for• leave it with me!6) ( om nærhet eller forhold) hos, her hos, blant, (i likhet) med, når det gjelder, for• what does she want with me?når det gjelder ham, kan du aldri vite• we must conclude, with her, that the forecast was optimisticvi må, i likhet med henne, konkludere med at prognosen var optimistisk7) ( om samtidighet) med, i takt med, i proporsjon med8) ( om ansettelse eller tjenesteforhold) for, hos• he works with Smith & Co.han arbeider for Smith & Co.• Mr. Smith is no longer with usHr. Smith jobber ikke her lenger9) ( om årsak eller påvirkning) av, med10) (om strid, kontrast eller skille) mot, med11) ( om motsetning) (på) tross (av), med• I like her, with all her faultsbe with someone være enig med noen, støtte noen, holde med noen• are you with me?( hverdagslig) forstå hva noen mener, henge med• are you with me?with it ( hverdagslig) moderne, in våken, kvikk i tillegg, dessutenwith that\/this dermed, med det -
10 sleep
sli:p 1. past tense, past participle - slept; verb(to rest with the eyes closed and in a state of natural unconsciousness: Goodnight - sleep well!; I can't sleep - my mind is too active.) sove2. noun((a) rest in a state of natural unconsciousness: It is bad for you to have too little sleep, since it makes you tired; I had only four hours' sleep last night.) søvn- sleeper- sleepless
- sleepy
- sleepily
- sleepiness
- sleeping-bag
- sleeping-pill / sleeping-tablet
- sleepwalk
- sleepwalker
- put to sleep
- sleep like a log/top
- sleep off
- sleep onsove--------søvnIsubst. \/sliːp\/søvndrop off to sleep sovne, falle i søvnget (off) to sleep sovne, få sove, falle i søvngo to sleep sovne, legge seg til å sove, falle i søvnlose sleep miste søvn, bli søvnløsput to sleep få til å sov(n)elegge til sengsavlive, ta livet avtalk during one's sleep snakke i søvnewalk during sleep gå i søvneII1) ( også overført) sove• did you sleep well?2) ha soveplass til, huse over natten, losjere3) ( overført) være inaktiv, holde seg i rosleep around ( hverdagslig) ligge med hvem som helst, være lett på trådensleep away sove bortsleep in ( om tjenestefolk e.l.) bo på arbeidsplassen forsove seg sove lenge (om morgenen)sleep like a log eller sleep like a top sove som en steinsleep off sove bort, sove utsleep on something ( overført) sove på noesleep out ( om tjenestefolk e.l.) ha eget bosted sove borte sove under åpen himmelsleep the sleep of the just sove den rettferdiges søvnsleep through the alarm sove mens vekkerklokken ringersleep with ( om samleie) ligge medsleep with one eye open sove lettsleep with one's fathers ( overført) ha gått til sine fedre, hvile i familiegraven -
11 to
1. tə,tu preposition1) (towards; in the direction of: I cycled to the station; The book fell to the floor; I went to the concert/lecture/play.) til, mot, på2) (as far as: His story is a lie from beginning to end.) til3) (until: Did you stay to the end of the concert?) til4) (sometimes used to introduce the indirect object of a verb: He sent it to us; You're the only person I can talk to.) til, med5) (used in expressing various relations: Listen to me!; Did you reply to his letter?; Where's the key to this door?; He sang to (the accompaniment of) his guitar.) på, til6) (into a particular state or condition: She tore the letter to pieces.) i7) (used in expressing comparison or proportion: He's junior to me; Your skill is superior to mine; We won the match by 5 goals to 2.) sammenliknet med; til, mot8) (showing the purpose or result of an action etc: He came quickly to my assistance; To my horror, he took a gun out of his pocket.) til9) (tə used before an infinitive eg after various verbs and adjectives, or in other constructions: I want to go!; He asked me to come; He worked hard to (= in order to) earn a lot of money; These buildings were designed to (= so as to) resist earthquakes; She opened her eyes to find him standing beside her; I arrived too late to see him.) for å (kunne)10) (used instead of a complete infinitive: He asked her to stay but she didn't want to.)2. tu: adverb1) (into a closed or almost closed position: He pulled/pushed the door to.) igjen2) (used in phrasal verbs and compounds: He came to (= regained consciousness).) til (bevissthet), (sette) i gang•for--------til--------åIadv. \/tuː\/1) igjen, lukket2) vendt fremover3) ( sjøfart) opp til vinden4) (hverdagslig, om hest) spent forIIprep. tsterk: \/tuː\/, trykksva \/, foran vokal: \/tʊ\/, foran konsonant: \/tə, t\/1) (om bevegelse, overgang eller retning) til, mot2) ( om plassering) til3) ( om resultatet av en handling eller prosess) til, i, med• what happened to them?4) ( om den personen eller tingen som berøres) til, mot, for, på, hos• what did he say to you?• a toast to the President!• here's to you!5) ( om en mottaker) til, mot, for• to whom did you give it?• give the book to him!6) ( om forholdet mellom personer eller ting) til, med, for, ved, overforhan er sekretær ved\/for den britiske legasjonen7) ( om konkret eller abstrakt forbindelse) til, på, mot• do you have a key to the door?• have you found the solution to the problem?8) ( om reaksjon) til, etter• to my surprise, she started to cry• to my thinking, the reaction was correct• what do you say to a nice beefsteak?9) ( i sammenligninger) mot, i forhold til, sammenlignet med, i, enn• ten to one he'll do it!10) ( i uttrykk med mengde) på, i, mot11) ( i klokkeslett) påbe equal to the situation være situasjonen voksentake somebody to witness ta noen til vitnetell somebody something to his\/her face si noen noe rett opp i ansiktettestify to vitne om bevitne, attestere, bekrefte bære vitnesbyrd omto it (again)! sett i gang (igjen), friskt mot!to one's heart's content av hjertens lyst så mye man vilto the ( matematikk) ito the day på dagenwhat is that to you? hva angår det deg?, hva betyr det for deg?would to God that... Gud gi at...IIIsubjunksjon \/tuː\/1) ånår man hører ham snakke, skulle man tro at han hadde problemer2) for å, til å3) for å, til å, etter å, over å• we didn't want to go, but we had tovi ville ikke gå, men vi måtte (gjøre det)• they asked me to come, but I haven't time tode bad meg om å komme, men det har jeg ikke tid tilbe to skulle, være bestemt tilin order to for åso as to for (på den måten) å -
12 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart
См. также в других словарях:
open\ one's\ eyes — • open (up) one s eyes v. phr. To make a person see or understand the truth; make a person realize; tell a person what is really happening or what really exists. Mary didn t believe that her cousin could be mean until the cousin opened Mary s… … Словарь американских идиом
open one's eyes — or[open up one s eyes] {v. phr.} To make a person see or understand the truth; make a person realize; tell a person what is really happening or what really exists. * /Mary didn t believe that her cousin could be mean until the cousin opened Mary… … Dictionary of American idioms
open one's eyes — or[open up one s eyes] {v. phr.} To make a person see or understand the truth; make a person realize; tell a person what is really happening or what really exists. * /Mary didn t believe that her cousin could be mean until the cousin opened Mary… … Dictionary of American idioms
open one's eyes — phrasal 1. : to cause one to stare with wonder or amazement 2. : to awaken one to a knowledge or realization of something usually unpleasant … Useful english dictionary
open up one's eyes — See: OPEN ONE S EYES … Dictionary of American idioms
open up one's eyes — See: OPEN ONE S EYES … Dictionary of American idioms
open\ up\ one's\ eyes — • open (up) one s eyes v. phr. To make a person see or understand the truth; make a person realize; tell a person what is really happening or what really exists. Mary didn t believe that her cousin could be mean until the cousin opened Mary s… … Словарь американских идиом
close\ one's\ eyes — • close one s eyes • shut one s eyes v. phr. To refuse to see or think about. The park is beautiful if you shut your eyes to the litter. The ice was very thin, but the boys shut their eyes to the danger and went skating. Compare: open one s eyes … Словарь американских идиом
shut\ one's\ eyes — • close one s eyes • shut one s eyes v. phr. To refuse to see or think about. The park is beautiful if you shut your eyes to the litter. The ice was very thin, but the boys shut their eyes to the danger and went skating. Compare: open one s eyes … Словарь американских идиом
close one's eyes — or[shut one s eyes] {v. phr.} To refuse to see or think about. * /The park is beautiful if you shut your eyes to the litter./ * /The ice was very thin, but the boys shut their eyes to the danger and went skating./ Compare: OPEN ONE S EYES … Dictionary of American idioms
close one's eyes — or[shut one s eyes] {v. phr.} To refuse to see or think about. * /The park is beautiful if you shut your eyes to the litter./ * /The ice was very thin, but the boys shut their eyes to the danger and went skating./ Compare: OPEN ONE S EYES … Dictionary of American idioms